– Det har dannet seg giftige kulturer i barnevernet

TV-INTERVJU: Pastor Jan-Aage Torp møtte jurist Fridtjof Frank Piene Gundersen for en prat om barnevernet. Foto: Oslokirken

Gundersen møtte mandag pastor Jan-Aage Torp i den første av to samtaler i TV-programmet Hovedstaden med Pastor Torp.

– Vi har en rekke av små og store barnevern der det har dannet seg dårlige og giftige kulturer, der hele holdningen er at barnevernet skal vinne over foreldrene.

– Hvis du tenker deg en samling mennesker med relativt dårlige lønnsforhold, og en billig utdannelse, hvis de har noen utdannelse overhodet, så vil du få en kultur som er preget av et visst mindreverdighetskompleks. For de skal forsvare en voldsom makt og egentlig en voldsom prestisje maktmessig, påpeker Piene Gundersen.

Juristen understreker at når man ikke egentlig har innsikten og kompetansen til å utføre sine oppgaver, kommer man lett i forsvar, ubevisst, og blir arrogant og aggressiv.

– Da får man giftige kulturer, og de er det mange av i norsk barnevern, sier han.

Blant annet viser han til en sak i Kristiansand som har gjort dypt inntrykk på ham. Det handler om foreldre som var ganske alminnelige. Faren hadde en fortid fra ungdommen som høyreradikal på grensen til nynazist, men var for mer enn ti-tyve år siden ferdig med det. Paret hadde sønner som var litt viltre, og slås i barnehagen. Far mente at gutter måtte få lov til å slåss.

En dag sier treåringen i barnehagen at «broren min og jeg må ta pappa på tissen.»

– Hvis du snakker med psykologer og barnehageansatte om dette, så sier de det er sånt barna kan si, de er opptatt av pappas tiss og synes det er spennende, sier Piene Gundersen.

– En dame kom fra barnevernet dagen etterpå, og hevdet hun kunne måten man skal snakke med barn på, som er utviklet av politiet, den såkalte DCM-metoden. Der man begynner med åpne spørsmål, som blir mer konkrete etterhvert. Hun begynte med å stille spørsmål til «Ole», om hvorvidt det er slik at far har sagt sånn-og-sånn, og da ville hun gjerne snakke med barna om det. sier Piene Gundersen, som understreker at med en slik spørsmålsstilling er hele dialogen ødelagt.

Det endte med akuttvedtak grunnet mistanke om vold og seksuelt misbruk.

Politiet kom til foreldrene i flere omganger og brukte skalpell og tannbørste på veggene for å finne sædrester. Senere ble dette med seksuelt misbruk tilbakevist, og kunne dermed ikke legges til grunn, det er domstolen enig i.

I mellomtiden er det fremmet anklager om emosjonelt misbruk.

– Man har skiftet begrunnelse. Og det skjer ofte i sakene. Man begynner med vold og misbruk og hvis ikke dette holder, er det den emosjonelle omsorgen som ikke er god nok. Da ser man om foreldre har god nok mentaliseringsevne. Det er en komplisert teori, som bare noen få professorer greier å forstå. Det handler om min evne til å se deg innenfra, og meg selv utenfra. Det er å se den andre og tenke over hvordan man virker på andre, og hvordan den andre opplever ting.

Man kaller det intuitive foreldreferdigheter. Piene Gundersen understreker at ifølge den Europeiske Menneskerettsdomstolen, er det slik at med mindre folk er definitivt mentalt syke, og har en diagnose som går ut over deres evne til å håndtere barna sine, skal man være tilbakeholdne med å underkjenne folk på manglende intuitive foreldreferdigheter.

– Det må nødvendigvis basere seg på subjektive kriterier. Men i Norge oppfattes dette som psykologiske, barnefaglige, objektive vitenskapelige kriterier som psykologer og andre forståsegpåere kan finne ut av. For eksempel ved å se på blikkontakten mellom barna og foreldrene, påpeker han.

Han sammenligner barnevernets tester med inkvisisjonen, og prøvene man i eldre tider foretok seg for å se om folk fløt eller ikke fløt.

Tilbake til kristisandsaken, så mente man den emosjonelle omsorgen var for dårlig. Man sa at guttene hadde en dårlig utvikling psykologisk. Det ble antatt at dette kunne bare skyldes en ting. Nemlig den dårlige emosjonelle omsorgen.

– Det ingen tenkte på, var den alternative hypotesen som er åpenbar her, og som er er typisk i disse sakene. Den alternative hypotesen, er at kan barnas psykologiske tilstand ha blitt påvirket av at de ble rykket bort fra foreldrene som de er glad i, og plutselig plassert et annet sted med BUP og barnevern og politi og et fosterforeldre som hele tiden forteller at de har hatt det dårlig hos foreldrene sine? Kan det gjøre noe med barnas psykologiske tilstand? spør juristen retorisk.

Han forteller at barna i dag, er blitt dårligere og dårligere. Saken endte med gjennomslag i alle instanser for at det ikke kan være misbruk, i alle fall ikke seksuelt misbruk. Domstolen sto fast på at det var emosjonell omsorgssvikt.

– En av Norges beste sakkyndige, Atle Austad, skrev en rapport der han sa at gitt at det ikke er seksuelt misbruk her, så har disse foreldrene god nok omsorgsevne. Han skrev også at far har betydelig bedre omsorgsevne enn gjennomsnittet. Da sa Agder tingrett i en setning, at de ser bort fra psykolog Austads rapport.

Saken gikk til lagmannsretten, som ikke ville behandle den. Til tross for at de fant vesentlige svakheter i tingrettens dom, forteller Fridtfjof Frank Piene Gundersen i episoden, som du kan se i sin helhet her på denne linken.

Neste uke møter han Torp i annen del av intervjuet.