Europadommer og jurist Gro Hillestad Thune og psykologspesialist Einar Salvesen diskuterer barnevernet som gjester i TV-programmet Hovedstaden med Pastor Torp.
Begge har vært sentrale i å skrive bekymringsmeldingen om barnevernet i 2016.
– Det dukker opp en del problemer fra de som skal inn i hjemmet. Barnevernet hadde vært helt annerledes om det var en annen kompetanse som forvaltet den makten, sier psyologspesialist Einar Salvesen til Jan-Aage Torp i intervjuet, som blir sendt mandag kveld på TV Visjon Norge.
Salvesen understreker at praksis varierer fra barnevernskontor til barnvernskontor.
– Men der de ikke har håndtert sakene slik de burde, dreier det seg i stor grad om at de ikke har den riktige kompetansen, og det dreier seg ikke bare om teoretisk bakgrunn, men det handler om personlig egnethet, fastslår han.
Psykologen beskriver hvordan det fort går galt når han kommer på banen på et barnevernskontor, fordi de ikke er vant til å kunne diskutere kritisk.
– Det er veldig vanskelig å komme i dialog med et barnevernskontor når det gjelder samværsordningen og måten de henter barna på. Den diskusjonen får vi ikke, derimot får vi masse demonisering. Jeg har vært inne i masse helsefaglige bedrifter som organisasjonspsykolog med ledere og mellomledere, og da jobber vi på den måten, men da har jeg hatt et mandat. Og det har jeg ikke hatt her, sier Salvesen i intervjuet.
Advokat og dommer Gro Hillestad Thune, fremholder at hovedproblemet er at man i dag har en makt på de kommunale barnevernskontorene som ikke kontrolleres forsvarlig. Det er en type makt som er gryper direkte inn i folks private sfære, og barns fremtid.
– Det man er nødt til å gjøre, er enten å kontrollere den makten bedre der den er, eller å flytte makten til et sted der den kan kontrolleres bedre, påpeker Hillestad Thune i intervjuet.
Hun understreker at det går ikke an å ha 24 år gamle saksbehandlere som skal «synse» om foreldre er bra nok eller ikke.
– Det er grunnproblemet som må addresseres i dette, poengterer Hillestad Thune.
– Vi vet at makt korrumperer. Når dette ikke blir korrigert, og man ikke vil høre på kritikk, så lærer man ikke av feil, og da utvikler dette holdninger til mennesker og måter å jobbe som ikke er bra, hverken for barn, foreldre eller for Norge.
Hun viser til at man har hatt såkalte reformer som har rettet opp noe, men grunnproblemet som skaper alle disse menneskerettighetsbruddene, har man ikke tatt tak i og vil ikke adressere.
– Det er kommet masse bekymringsmeldinger som belaster barnevernet med saksbehandling og kjører dem inn i en rolle som foreldrekontrollører, i stedet for å være hjelpere. Man må adressere den dobbeltrollen de har som hjelper og kontrollør. De går inn i hjemmene som hjelpere, men med tvangsfullmakt i lomma. Folk er livredde, og det er angst for barnevernet overalt, påpeker hun.
Hillestad Thune har mye kontakt med innvandrermiljøer, og sier at det der er null tillit. Mange trenger hjelp og går til barnevernet for å få hjelp, og så opplever de kanskje at barnet dere blir tatt i stedet for at de får hjelp.
Hun forteller at etter å ha etterlyst dialog om barnevernet, ble hun innkalt til et møte der hele barnevernsnorge var invitert, for å presentere alt det bra de gjorde. Budskapet var at mye var bra, andre ting var de i ferd med å endre. Hun fikk beskjed om ikke å snakke med «utestemme» når man kom med kritikk, men med «innestemme.»
På hennes navneskilt sto det «bekymringsmelder», ikke «menneskerettsdommer.»
– Det var hersketeknikk, sier hun i dag.
– Jeg fikk ikke si et ord i det møtet, og jeg gikk hjem og gråt.
Hele den sterke episoden kan du se her.