Psykologspesialist Einar Salvesen: – Barna blir overhodet ikke hørt. De vil hjem til mamma

BARNEVERNKRITIKK: Psykologspesialist Einar Salvesen er svært kritisk til den behandlingen Lillian Gran og hennes familie har vært utsatt for. Foto: Privat/Oslokirken

Einar Salvesen er psykologspesialist og har arbeidet med barnevernssaker i en årrekke som sakkyndig, veileder for barnevernskontor og som fagdommrt i retsinstansene. Han er svært kritisk til den behandlingen Lillian Gran og hennes familie har vært utsatt for. Salvesen mener at barnevernet og rettshystemet opptrer på uprofesjonell og meget kritikkverdig vis i denne saken.

Lillian Gran har fortalt sin historie på Visjon Norge, i programmet «Hovedstaden med pastor Torp», og også til idag.no. Den kan bli en ny sak som Norge taper i menneskerettsdomstolen i Strasbourg, der Norge alt er dømt 30 ganger i andre saker. Vi har kontaktet Salvesen for å få en fagpersons vurdering av saken.

– Kjenner du Lillian Gran, og har hun et godt skussmål?

– Ja jeg har gjort nøye research om hvordan hun fungerer, også på andre områder. Barna har vært klienter hos meg i ca 15 måneder – da med fokus på forholdet til foreldrene. Videre har jeg fulgt opp saken med familien og som sakkyndig vitne i retten. Foruten mine observasjoner har jeg støtte av flere andre fagfolk i min vurdering av saken. Jeg har også snakket med mors arbeidsgiver og hennes kollegaer ved Universitetet Innlandet, som gir henne det beste skussmål, både som pedagog (hun har doktograd i pedagogikk), forsker, samarbeidspartner og som veileder for studentene. Jeg har intervjuet barna om hvor de ønsker å vokse opp. Jeg har egenerfaring med mor gjennom en rekke samtaler med mor alene, med mor i samspill med barna og med familie, samt i samspill med barnevernet og andre fagpersoner som er involvert i saken. M.a.o har jeg en trygg base for å gjøre de vurderingene jeg gjør i denne saken.

– Mor er et ærlig og skikkelig meneske. Hun er en varm, kjærlig, empatisk og klok mor. Det er ufattelig det hun og barna blir utsatt for fra barnevernet, rettsystemet og andre involverte instansers side sier Salvesen.

Den i utgangspunktet svært så rolige mannen virker nesten opprørt.

– Barna er jo i en alder der de etter loven skal bli hørt. Blir de det?

– Nei, de blir absolutt ikke hørt, hverken av domstol eller barnevernet eller av andre instanse som har vært involvert. De blir ikke tatt på alvor hverken når det gjelder overgrep eller ønsket om å bo hos mor. Retten avviser også å forholde seg til fagfolk som virkelig kjenner barna og vet hva de mener, og som også har godt kjennskap til familien forøvrig.

– Barnevernet som hevder at mor er skadelig for barna, har hyrt inn en sakkyndig psykolog og betaler vedkommende. Det er en svært uheldig praksis. Det burde ikke være barnevernet, men retten som oppnevner fagpersoner. Barn som er så store, burde også få velge hvem de vil snakke med, hvem som skal representere dem. Men det får ikke disse barna. Psykologen fra barnevernet skriver en rapport hvor hun «slakter» mor som omsorgsperson – dette uten å ha møtt mor. Videre konkluderer hun med at barna skal flytte til far og at mor overhodet ikke bør ha kontakt med barna. Det er uforståelig, sier Salvesen.

Barna vil hjem til mamma

– Det er også uforståelig at alle kanaler for kontakt med mor, og eksempelvis undertegnede, blir kuttet, når barnevernet oppdager at barna har henvendt seg for å få hjelp. De ønsker meg som støtteperson og bistand til å gi dem en stemme, noe de etter loven har rett på. Det største barnet ønsker også å fortsette å ha meg som psykolog. Barnevernet har da sagt til barna (og også journalført dette) at jeg ikke er psykolog og forhindret all kontakt med meg, samt med en advokat fra Barneadvokatene som av det ene barnet var valgt som advokat for å reise sak mot barnevernet, sier Salvesen og legger til:

– Det eldste barnet har også fortalt overbevisende om alvorlige overgrep fra fars side da hun var liten. Jeg har selvsagt forsøkt å involvere far, slik at han eventuelt kunne renvaske seg. Men han takker nei til kontakt, sier psykologen oppgitt og uttrykker klart hva han mener:

– For oss fagpersoner som er inne i saken (bl.a. tre psykologspesialister, samt familens fastlege gjennom gjennom 17 år), finner ingen grunn til å tvile på at barna bør bli hørt i forhold til påstanden om overgrep, og at de vil hjem til mamma. Men vi får ikke ikke engang vitne.

– Kjenner du besteforeldrene som jo heller ikke får ha kontakt med barna?

– Ja, jeg har også brukt tid med besteforeldrene, vært på hjemmebesøk og vil understreke at de er svært oppegående mennesker. Jeg har observert dem sammen med barna, og det er ingen tvil: Barna er sterkt knyttet til dem. Allikevel opplever vi at det blir sagt fra barnevernet i retten at barna ikke ønsker kontakt med mor og besteforeldre. Forstå det den som kan sukker, psykologspesialisten.
Einar Salvesen gir uttrykk at han er både forarget og fortvilet.

– Det største barnet tok kontakt og ville ha meg som representant for seg. Vedkommende var åpenbart fortvilet. Barnet smuglet også ut en beskjed til meg med trussel om å avslutte livet sitt hvis hun ikke fikk bo hos mamma. Jeg varslet alle instanser som skal varsles om barnets nødrop til meg og ba dem sørge for at barnet fikk en stemme, men ingen av «sikringsmekanimene» inklusivt Barneombudet ville involvere seg i saken, dvs. sørge for at barnet fikk en stemme. Hadde de handlet kunne de nok forhindret to selmordsforsøk fra barnets side med etterfølgende innleggelse ved et sykehus sier Salvesen, Han legger til:

– Ja, hvis disse barna ikke får være hos mor, er det rett og slett en katastrofe for denne familien, men også for norsk rettsvesen som ikke lar barnas stemme bli hørt, og overkjører både fagfolk og familien. Barnevernet nekter å forholde seg i til oss fagfolk som faktisk har et annet syn på denne saken. De nekter å sette seg rundt bordet å gå inn i en dialog som kunne gjort oss alle klokere. Dette opplever jeg forøvrig at er en klassikere i vanskelige saker.

Gode regler for barnevern – ikke fulgt

Salvesen understreker at barnevernet slett ikke er ille overalt. Det er mange nødvendige og gode tiltak som kommer barn i en vanskelig situasjon til gode. Men det er likevel alt for mange saker der barnevernestjenesten ikke baserer seg på relevant forskning og hvor retningslinjer ikke blir fulgt og der barnets beste blir neglisjert. Slik er det i Lillian Gran sin sak. Det er tragisk, avslutter psykologspesialist Einar Salvesen.